Rehabilitering og helsefremmende arbeid
Ifølge Verdens helseorganisasjon lever rundt 15 prosent av verdens befolkning med funksjonsnedsettelse, og antallet mennesker som lever med periodisk eller kronisk funksjonsutfordringer øker. Det er behov for mer kunnskap om helsefremmende og rehabiliteringstiltak gjennom livsløpet.
Helsefremming innebærer å sette helse på dagsordenen til beslutningstakere på tvers av sektorer, og rette dem mot å bygge en sunn offentlig politikk. Det innebærer også å skape støttende miljøer som genererer trygge, stimulerende og tilfredsstillende leve- og arbeidsforhold. Helsefremming handler om å styrke fellesskapets prioriteringer, myndiggjøring og eierskap, og fleksible systemer for å styrke deltakelse i helsespørsmål. Videre handler det om å utvikle personlige og sosiale ferdigheter gjennom å gi informasjon, utdanning for helse og styrke livsferdigheter. Til slutt handler helsefremming om å reorientere helsetjenester, hvor ansvaret deles mellom enkeltpersoner, samfunnsgrupper, helsepersonell, helsetjenesteinstitusjoner og myndigheter.
Videre fokuserer forskergruppen på Verdens helseorganisasjon Rehabilitation 2030 Call om å: 1. Skape sterkt lederskap og politisk støtte til rehabilitering. 2. Styrke planlegging og gjennomføring, inkludert innenfor beredskap og respons. 3. Bedre integrering av rehabilitering i helsesektoren og på tvers av sektorer. 4. Innlemme rehabilitering i universell helsedekning. 5. Bygge omfattende og rettferdige modeller for rehabiliteringstjenester som inkluderer hjelpemidler og når områder som har få tjenester. 6. Utvikle en sterk tverrfaglig, kontekstsensitiv rehabiliteringsarbeidsstyrke, og fremme dens konsepter på tvers av all helsepersonellutdanning. 7. Utvide rehabiliteringsfinansiering. 8. Forbedre helseinformasjonssystemer, inkludert rehabiliteringsdata og informasjon om funksjon (ICF). 9. Bygge forskningskapasitet. 10. Styrke partnerskap, særlig mellom lav-, middels- og høyinntektsland. Dette skal gjelde på subnasjonalt, nasjonalt og globalt nivå.
Forskergruppens medlemmer tilhører ulike helse- og sosialvitenskapers profesjoner og disipliner inkludert ergoterapi, fysioterapi, sykepleie, epidemiologi, helseøkonomi, pedagogikk, sosiologi, antropologi, statsvitenskap m.a. og forskning på de ovennevnte områdene for å fremme menneskers best mulig funksjon og mestring, selvstendighet og deltakelse i hverdags aktiviteter i de ulike kontekstene og miljøene der de bor. Gruppen tar for seg utvikling, implementering og effekt av ulike tiltak samt kulturelle og strukturelle forhold for rehabilitering og helsefremmende.
Forskningsgruppen har følgende forskningsområder:
- Forskning på hverdagsrehabilitering. Effektstudier og kvalitative intervjuer av pårørende, brukere og helsepersonell
- Globale perspektiver på sunn aldring
- Globale perspektiver på helsefremming og rehabilitering
- Helsefremming og rehabilitering langs livsløpet
- Aldring og helse
- Forskning knyttet til helsefremmende og salutogenese gjennom hele livet
- Forbedringsprosesser, helsefremmende kompetanse og brukermedvirkning
- Helseøkonomi, helseprioriteringer, aldring og rehabilitering
- Helselikhet og flyktninghelse
- Datadrevet rehabilitering og kunstig intelligens
- Konflikt og katastrofers innvirkning på rehabiliteringshelsesystemer og helsepersonell
