Rehabilitering og helsefremmende arbeid
Ifølge Verdens helseorganisasjon lever rundt 15 prosent av verdens befolkning med funksjonsnedsettelse, og antallet mennesker som lever med periodisk eller kronisk funksjonsutfordringer øker. Det er behov for mer kunnskap om helsefremmende og rehabiliteringstiltak gjennom livsløpet.
Helsefremming innebærer å sette helse på dagsordenen til beslutningstakere på tvers av sektorer, og rette dem mot å bygge en sunn offentlig politikk. Det innebærer også å skape støttende miljøer som genererer trygge, stimulerende og tilfredsstillende leve- og arbeidsforhold. Helsefremming handler om å styrke fellesskapets prioriteringer, myndiggjøring og eierskap, og fleksible systemer for å styrke deltakelse i helsespørsmål. Videre handler det om å utvikle personlige og sosiale ferdigheter gjennom å gi informasjon, utdanning for helse og styrke livsferdigheter. Til slutt handler helsefremming om å reorientere helsetjenester, hvor ansvaret deles mellom enkeltpersoner, samfunnsgrupper, helsepersonell, helsetjenesteinstitusjoner og myndigheter.
Forskergruppens fokus på Verdens helseorganisasjon Rehabilitation 2030 Call
1. Skape sterkt lederskap og politisk støtte til rehabilitering.
2. Styrke planlegging og gjennomføring, inkludert innenfor beredskap og respons.
3. Bedre integrering av rehabilitering i helsesektoren og på tvers av sektorer.
4. Innlemme rehabilitering i universell helsedekning.
5. Bygge omfattende og rettferdige modeller for rehabiliteringstjenester som inkluderer hjelpemidler og når områder som har få tjenester.
6. Utvikle en sterk tverrfaglig, kontekstsensitiv rehabiliteringsarbeidsstyrke, og fremme dens konsepter på tvers av all helsepersonellutdanning.
7. Utvide rehabiliteringsfinansiering.
8. Forbedre helseinformasjonssystemer, inkludert rehabiliteringsdata og informasjon om funksjon (ICF).
9. Bygge forskningskapasitet.
10. Styrke partnerskap, særlig mellom lav-, middels- og høyinntektsland. Dette skal gjelde på subnasjonalt, nasjonalt og globalt nivå.
Forskergruppens medlemmer tilhører ulike helse- og sosialvitenskapers profesjoner og disipliner inkludert ergoterapi, fysioterapi, sykepleie, epidemiologi, helseøkonomi, pedagogikk, sosiologi, antropologi, statsvitenskap m.a. og forskning på de ovennevnte områdene for å fremme menneskers best mulig funksjon og mestring, selvstendighet og deltakelse i de ulike kontekstene der de bor. Gruppen tar for seg utvikling, implementering og effekt av ulike tiltak samt kulturelle og strukturelle forhold for rehabilitering og helsefremming.
Forskningsgruppen har følgende forskningsområder:
- Helsefremmende arbeid og rehabilitering: lokale og globale perspektiver
- Hverdagsrehabilitering. Effektstudier og kvalitative intervjuer av pårørende, brukere og helsepersonell
- Aldring og helse
- Globale perspektiver på sunn aldring
- Helsefremming og rehabilitering gjennom hele livet
- Forbedringsprosesser, helsefremmende kompetanse og brukermedvirkning
- Helseøkonomi, helseprioriteringer, aldring og rehabilitering
- Høyere utdanning og menneskelige ressurser i rehabilitering i Øst-Afrika
- Helse-"likhet" og flyktninger
- Datadrevet rehabilitering og kunstig intelligens
- Konflikt og katastrofers innvirkning på rehabiliteringshelsesystemer og helsepersonell
Pågående forskningsprosjekt
Pågående forskningsprosjekt
- GPHA, Globale perspektiver på sunn aldring (2023-2028): kasusstudier i flere land (Norge, Bosnia, Iran, Libanon, Marokko + mer)
- Reablement - ulike studier
- Bedre liv med KOLS – Et helsefremmende egenomsorgsprogram
- Levekår, mestring og kompetanseheving hos unge voksne med psykoseforstyrrelser – fokus på fysisk aktivitet som mestringsressurs
- Refleksjoner om å utvikle et globalt masterprogram i sunn aldring og rehabilitering
- Funksjonshemming, rehabilitering og global helse
- Høyere utdanning- og tverrprofesjonell kapasitetsbygging innen rehabiliteringsprosfesjoner i Tanzania og Kenya
- Community-based rehabilitation og inkluderende utdanning i lavinntektsland
- Menneskelige ressurser for rehabilitering i Afrika sør for Sahara
- Hesteassisterte aktiviteter med kvinner i fengsel i Norge
- Likemannsstøtte blant personer med ryggmargsskade i Norge og Malawi
- Seksuelle og reproduktive helsetjenester for kvinner med nedsatt funksjonsevne i Nigeria
- Tidlig innsats i langtidsomsorg – ny modell for skreddersydd startinnsats og tildeling av tjenester
- ReableDem – Utvikle et nettverk og evidensbasert kunnskap for personsentrert reabilitering i demensomsorg
- Sosial resept- mestring av hverdagen for perosner som opplever ensomhet og sosial isolasjon
- Kognitiv funksjon og amyotrofisk lateralsklerose (ALS): kartlegging, erfaringer og prognose
- Kognitiv funksjonsnedsettelse ved ALS; erfaringer og behov ved diagnosesetting og oppfølging blant pasienter og deres pårørende
- Oversettelse og kulturell tilpasning av Occupational Balance Questionaire 11 (OBQ11) og Manual med SpiderWeb
- Selvrapportert aktivitetsbalanse etter hjerneslag
- Ulike ergoterapirelevante forskningstemaer
- Påvirker aktivitetsutfordringer sosial reintegrering? — pasientrapporterte data 1-5 år etter en aneurysmal subarochnoid blødning
- Håndbehandling eller ikke etter kollagenasebehandling for Dupuytrens kontraktur? – Et randomisert forsøk
- Prioritering av rehabiliteringstiltak
- Estimering av behovet for rehabilitering i Norge
- Trendanalyse av helseutgifter til langtidspleie over hele Europa
- Climate and Health: Interprofessional Learning, Innovation and Collaboration (IP LINC)
- Universal Design Colab 2.0: Reaching all, teaching all
- Foster healthy and active aging through research, digital innovation, training, and integrated policy strategies: ERASMUS project submission/ application
- Scoping review: Health Economics in Physiotherapy: Making the Case
- Scoping Review: Concussion among girls and women in ice hockey
- Readiness for AI use among health professionals in Norway and South Africa
