Opptakskrav og søknad
Søknadskode i Samordna opptak
203004
Opptakskrav
Generell studiekompetanse. I tillegg må du ha matematikk R1+R2 og fysikk 1.
Bestått forkurs oppfyller kvalifikasjonskrava. Bestått teknisk fagskole frå tidlegare strukturar oppfyller kvalifikasjonskrava. Søkarar med bestått teknisk fagskule etter lov om fagskular av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1 i tillegg.
Poenggrense ved forrige opptak
- Ordinær kvote Alle kvalifiserte
- Førstegangsvitnemål Alle kvalifiserte
Om å søke opptak til HVL
Kvifor studere dataingeniør?
Digitaliseringa i samfunnet skjer i rekordfart og behovet for arbeidskraft innan datateknologi er stort. Som dataingeniør kan du vere med på å utvikle og digitalisere framtida.
Datasystem blir brukt på dei fleste områda i samfunnet, frå helse og omsorg, til finans og media, handel og energiforsyning. Ein dataingeniør jobbar ofte i tverrfaglege prosjekt saman med andre fagfolk.
Gjennom studiet lærer du om korleis datamaskiner fungerer. Du lærer å programmere og å utvikle programvare til alt frå enkle appar til store IT-system. Ei rekkje tema knytt til konstruksjon og drift av IT-system er også ein viktig del av studiet.
Du lærer:
- grunnleggande programmering
- korleis ein kan samarbeide om større programmeringsoppgåver
- korleis ulike einingar kan knytast saman i nettverk
- om databasar og web-baserte system
- om algoritmar, nye teknologiar og trendar som til dømes VR-teknologi, datagrafikk, kunstig intelligens og stordata
- kunnskap som er nyttig i samband med spelutvikling
I siste del av studiet kan du velje mellom fleire med spennande spesialiseringar
- Programutvikling og -arkitektur
- Drift av datasystem og skyløysingar
- Web- og mobilteknologi
- Datagrafikk og brukarinteraksjon
- Kunstig intelligens og algoritmar
Du kan studere dataingeniør i Bergen.
Kva kan du jobbe med?
Det finst IT-relaterte jobbar og arbeidsoppgåver innan nær sagt alle bransjar, samt alle greiner av det offentlege. Du kan få jobb i programvarehus eller konsulentfirma som utviklar IT-system for næringslivet eller offentleg forvaltning. Du kan også få jobb innan IT-drift i ei større verksemd, eller du kan få sjølvstendig ansvar knytt til IT i ei mindre verksemd.
Å arbeide med IT er svært varierande og omfattar arbeidsoppgåver som programmering, testing, utforming av brukargrensesnitt. Webbaserte system og mobile løysingar for smarttelefonar, nettbrett og liknande er aktuelt i dei fleste bransjar, og mange vil arbeide med å utvikle slike system. Innkjøp, installering, brukarrettleiing og drift av datautstyr og programvare er også typiske arbeidsoppgåver.
Lønn: Kva tener ein dataingeniør?
Som dataingeniør er det månge ulike jobber du kan ha. F.eks. tener ein systemteknikar i gjennomsnitt 812 040 kr og ein programvareutviklar tener 868 440 kr i året. Les meir om lønn på utdanning.no.
Kva er forskjellen på dataingeniør og informasjonsteknologi?
Bachelorutdanninga i dataingeniør er eit ingeniørstudium som følgjer den nasjonale rammeplanen for ingeniørstudium. I tillegg til dei tekniske faga, er det eit vesentleg innslag av realfag og samfunnsfag.
Dataingeniørutdanninga har dei same samfunns- og IT-faga som bachelorutdanninga i informasjonsteknologi, og den IT-faglege kompetansen i dei to studia er den same. Hovudskilnaden mellom dei ligg i nokre av matematikkfaga og i opptakskrava.
Korleis er undervisninga?
Arbeidsformene varierer mellom forelesingar, praktiske øvingar på datalaboratorium, praktiske prosjektoppgåver, sjølvstudium, og gruppearbeid.
I siste del av studiet skal du saman med ein eller to medstudentar gjennomføre ei større prosjektoppgåve, bacheloroppgåva, der de utviklar eit lite datasystem. Prosjekta blir ofte gitt som oppdrag frå næringslivet, og dei kan også gjerast utanlands.
Praksis for dataingeniør
I siste år av utdanninga kan du velje å ha praksisperiode i ei lokal bedrift. Du vil då delta aktivt i bedrifta sine daglege arbeidsoppgåver, noko som vil gi deg verdifull og relevant praktisk erfaring frå arbeidslivet.
Utveksling
Grip sjansen til å opplever verda medan du studerer! Utanlandsopphald gjer ein normalt i siste halvdel av studiet, og kan vare frå tre månader til to semester. Utveksling med Canada, Tyskland og Spania er særleg vektlagd. Under kan du sjå heile lista over utdanningsinstitusjonar vi har avtale med.
Kor kan du reise?
Australia | Queensland University of Technology
Australia | Griffith University
Belgia | Thomas More University of Applied Sciences
Canada | University of New Brunswick
Frankrike | Université Sorbonne Paris Nord
New Zealand | Auckland University of Technology (AUT)
Spania | Autonomous University of Madrid
Spania | University of Extremadura (UEX)
Spania | University of Malaga
Spania | Polytechnic University of Valencia (UPV)
Spania | Complutense University of Madrid
Sør-Korea | Myongji University, Seoul
Tsjekkia | Czech Technical University in Prague
Tsjekkia | University of Hradec Králové
Tyskland | Philipps-University of Marburg
Tyskland | University of Lübeck
Tyskland | University of Applied Sciences Mittweida