Bevegelse og funksjon

Forskergruppen skal bidra til kunnskap for å forstå hvordan sykdom og plager kan oppstå, behandles og forebygges. Vi bygger forskningen vår på kunnskapsfelt knyttet til kropp, bevegelse og funksjon i et livsløpsperspektiv.

Det teoretiske kunnskapsgrunnlaget for forskergruppens arbeid er forankret i natur-, samfunns- og humanistisk vitenskap, og er en erkjennelse av at det er mange ulike faktorer som bidrar til helse, sykdom og funksjon.

Fysiske og psykiske belastninger kan gi kroppslige utslag og bidra til sykdomsutvikling. Kroppslige plager forstås derfor i lys av tidligere erfaringer, nåværende situasjon, samt sosiale og kulturelle forhold. Denne kunnskapen gir et godt grunnlag for å forstå hvordan sykdom og plager kan oppstå, behandles og forebygges.

Forskergruppens medlemmer arbeider med teoretisk og klinisk forskning, både i monoprofesjonelt og tverrprofesjonelt team.

Medlemmene i gruppen underviser ved bacheloremnet Fysioterapi og ved Master i Klinisk Fysioterapi. I tillegg underviser enkelte medlemmer på PhD-emnet Helse, funksjon og deltakelse, på emnene PHD908 Intervention studies og PHD902 Vitenskapsteori, etikk og akademisk tekstarbeid.

Forskergruppen har følgende forskningsområder:

Forskning innen langvarige muskelskjelettlidelser/lettere psykiske plager, livsbelastninger, kriser og traumer. Undersøkelse, behandling og forståelse, og forhold knyttet til arbeidsmulighet og helse.
Forskning innen undersøkelse, behandling og prognose av langvarig svimmelhet.
Forskning innen hjerte- og lungelidelser inkludert rehabilitering, trening, fysisk kapasitet og respirasjon hos ekstremt premature barn, ungdom og voksne.
Forskning knyttet til balanse og mobilitet hos eldre med hørselstap.
Utvikling og validering av måleinstrument.
Forskning knyttet til barn og voksne med overvekt og fedme.
Konsentrert rehabilitering for personer med kols og senplager etter Covid-19 infeksjon (i samarbeid med Helse i Hardanger).
Forskning knyttet til rehabiliteringspasienter ved de private rehabiliteringsinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten.
Bruk av digitale verktøy i pasientbehandling.
Forskning på helsekompetanse.
Gjenopptagelse av idrett etter fremre korsbåndskirurgi.
Forskning på motorisk utvikling hos spedbarn og måleinstrumenter hos denne gruppen.